- Løftet meg gjennom høsten

Hun strever tungt med pusten, og hun må bruke mye energi på ting vi andre gjør på et øyeblikk. Karin Ludvigsen har den kroniske sykdommen kols, men telemedisin gjorde hverdagen hennes lettere.
Karin LudvigsenHun hadde allerede vært syk i mange år da hun til slutt kollapset for 10 år siden. Siden da har hun slitt tungt med pustevansker, anfall og innleggelser på sykehus, fordi pusten noen ganger svikter fullstendig.

- Når jeg får et slikt anfall er det som jeg holder på å kveles. Da blir jeg også fryktelig varm og må henge ut gjennom vinduet for å klare å kjøle meg ned mens jeg venter på ambulansen, forteller Karin.

Kunne trene hjemme

Men ikke alle år har vært like tunge. Høsten 2005 deltok hun i et prosjekt gjennom Nasjonalt senter for telemedisin. Til sammen 10 deltakere i prosjektet fikk installert en datamaskin som ble koplet til tv’en hjemme i stua deres.

Gjennom denne tekniske løsningen kunne deltakerne selv måle for eksempel oksygennivået, for deretter å sende resultatene til rehabiliteringstjenesten ved Elisabeth-senteret i Tromsø. De kunne også snakke direkte med fysioterapeuten inne i byen og være med på felles treningsøkter for alle deltakerne via TV-skjermen i egen stue.

- Det var til å begynne med litt rart å sitte hjemme og se alle de andre som var med og trente. Men det var artig. Vi startet alle fellessendinger med en liten flirerunde, forteller hun og smiler, mens hun tenker tilbake til høsten for halvannet år siden.

Pasienter med kols er helt avhengige av å trene for å holde sykdommen i sjakk. Men for veldig mange er turen til et rehabiliteringssenter lang.

Er man veldig syk klarer man selv ikke den korte turen fra bydelen Kroken inn til sentrum av Tromsø, knappe seks kilometer unna. Det har Karin selv erfart mange ganger. Da kan løsningen som er utviklet gjennom telemedisinprosjektet ”Min Helsestasjon”, utgjøre forskjellen på jevnlig trening eller å bli enda sykere og bli lagt inn på sykehuset, gang på gang.

Bobler av livsglede

Karin LudvigsenKarin har en sykdom som hun aldri blir kvitt, og den preger livet hennes. Det er mye hun likte før som hun ikke kan gjøre lengre. Men det gode humøret, staheten og hobbyene er det man sitter igjen med etter møtet med henne. Denne dama har ikke tenkt å gi opp.

Hun forteller om hobbyene sine, og hun holder på med det hun hver enkelt dag klarer og har lyst til. For eksempel har hun laget både flotte halssmykker og tekstilbilder, og fotografering er en av hennes store lidenskaper nå.

- Jeg fokuserer på det jeg kan gjøre og sitter ikke og sturer over det jeg ikke får til lengre, sier hun og viser fram et av de flotte teppene hun har laget i gode stunder.

Selv om det telemedisinske prosjektet er avsluttet sitter hun igjen med mange gode opplevelser fra høsten for halvannet år siden. Hun fikk være med på å utvikle teknologi som kan taes i bruk for å hjelpe andre. Dessuten ble det utrolig viktig for henne å kunne være med i et sosialt fellesskap, selv om hun satt hjemme i stolen og ikke kunne gå ut.

- Å delta i dette prosjektet løftet meg gjennom høsten 2005, da jeg egentlig var veldig syk. Til tross for det kunne jeg være med og bidra med noe positivt. Og så kunne jeg møte andre og begynne å trene igjen, i en tid da jeg var så syk at jeg ikke kunne dra inn til byen.

En lettere hverdag for kronikere

Forskerne ved NST jobber nå videre med nye prosjekter som bygger på erfaringene fra 2005. Målet er å komme fram til nye tekniske løsninger som kan gjøre hverdagen lettere for mennesker med kroniske lidelser, som Karin Ludvigsen.

Vil du vite mer om prosjektet kan du også lese artikkelen ”Sykehuset hjem i stua” eller kontakte forsker Tatjana M. Burkow på telefon 957 29 041