Akuttkjeden - samhandlingshull skal tettes

Ambulansen henter en pasient som har en smittsom sykdom, men akuttmottaket får ikke beskjed om at pasienten skal rett i isolat. Dermed må akutten stenges og personalet isoleres. Ikke et usannsynlig scenario i akutt-Norge.
akuttrom_dokumentasjon_400
Papirskjemaer og datasystemer om hverandre. Nå skal kommunikasjonsflyten bedres i akuttkjeden. Foto: Jan Fredrik Frantzen, NST.

Det er nemlig store huller i flyten av kommunikasjon mellom de ulike delene av akuttkjeden. Ambulansepersonell, helikopterlegen og sykepleierne på sykehuset: de dokumenterer alle behandlinga i ulike systemer.

Og de fleste av disse systemene kommuniserer overhodet ikke med hverandre.

Et virvar av dokumentasjon

Ei opptelling gjennomført ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) viser at behandlinga blir dokumentert i opptil 13 ulike systemer; et virvar av eletroniske journaler, muntlige beskjeder og post-it lapper.

"Need to know"-prosjektet ved NST skal nå finne gode løsninger på disse utfordringene, slik at samhandlingen kan bli bedre i akuttkjeden, pasientbehandlinga blir bedre. Og det inkluderer å se på både rutiner og IKT-systemer.

Analyserer 3 ulike pasientforløp

Mona Hagensen er faglig ansvarlig i prosjektet, og hun har selv jobbet flere år på akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i Tromsø. Dermed har hun også god kjennskap til hvordan situasjoner lett blir kaotiske, fordi ikke alle får tilgang til den informasjonen de trenger i de ulike situasjonene.

     Les også...

- Vi er i gang med å analysere hvordan informasjonsflyten går i tre akutte sykdomsforløp: ulykker, hjerteinfarkt og hjerneslag. I alle disse er det spesielt kritisk at alle behandlerne får tilgang til oppdatert informasjon, forteller hun.

Mot slutten av året skal de ha klar en oversikt over hvordan vi kan organisere arbeidsflyten bedre, og hvordan IKT-systemene burde bygges ut for å oppnå bedre samhandling i akuttbehandlinga.

Systemene må snakke sammen

- Det er neppe realistisk å lage ett enkelt kommunikasjonssystem som dokumenterer behandlinga i hele kjeden, fra det skjer ei ulykke til pasienten er ferdig operert. Men systemene må i alle fall kunne snakke sammen, avslutter hun.

Prosjektet utføres av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) på oppdrag fra Helsedirektoratet. Arbeidet finansieres av Innomed og skal være fullført i oktober 2009.

Kontaktperson ved NST

Mona Hagensen, telefon 908 22 054 og epost mona.hagensen@telemed.no