Klonede sminkeceller på leppene eller klønete reklameroboter på netthinnen?

I framtiden kan nanosensorer overvåke helsetilstanden din og gjøre informasjonen tilgjengelig for kommersielle krefter. Personvern må diskuteres for å beskytte borgeren mot en fremtidig utvikling innen biointelligense. Hvordan tar vi vare på fremtidens vitenskaplige muligheter uten å miste kontrollen over begrepet "menneskelig liv"?

Realistiske fremtidsvisjoner?

På Tromsø Telemedicine Conference 2003 belyses dagens og morgendagens problematikk og fremskritt innen telemedisin og eHelse; skjærningspunktet mellom informasjonsteknikk, helse, borger og samfunn. Dr Richard Satava, University of Washington Medical Centre, skiller seg ut som foreleser som ser 20-30 år frem i tiden. Han siterer Stephen Spielberg, som mener at våre villeste fremtidsscenarier ikke er fiksjon, kun vitenskaplige muligheter. Derfor må vi allerede i dag ta høyde for disse fremtidsscenariene.

 

Midt i informasjonsalderen

Med tilbakeblikk på hva som skjedd de siste 20-30 årene, viser Satava at informasjonsalderen er gått over fra et miljø av revolusjonære fremskritt til evolusjonær utvikling. De riktig innovative ideene kommer mer sjelden, det er fortsatt etter og nuller vi regner med i datamaskinene. I stedet er informasjonsalderen nå i en fase der teknikkene raffineres og integreres i hverdagen. Fremtiden bør derfor ikke sees på som en informasjons- eller kunnskapsalder, vi er der allerede. -Men om fremtiden er nåtid, hva finnes da i fremtiden?

spør Satava.

 

Biointelligense i morgen

De friskeste revolusjonære fremskrittene innen vitenskapen kjennetegnes av løsninger som resultat av tverrfaglige samarbeid. I en slik setting får vi resultater som Satava forteller om; aper som kontrollerer mekaniske armer med tankevirksomhet, hunder som husker sine triks -etter at de vært i dvale og tappet for blod i to timer, fremdyrkede kroppsorganer med blodomløp som er designet av forskerne. Han forteller videre om smarte nanochip som sprutes over tomatplanter for å fjernkontrollere friskhet og kvalitet før høsting. Tomaten kan fortelle deg hvor frisk den er før du kjøper den. Dette finnes i laboratoriene i dag. Når forskerne kombinerer informasjon, biologi og fysikk, får vi disse prøvesmakene av fremtiden. Det er denne kombinasjonen Satava kaller den biointelligente alderen.

 

Mennesket

Men når vi har muligheter for å få spesialdyrkede organer som erstatter våre gamle organ, når sanseintrykkene er direkte manipulert av nanochip i hjernen, når vi kan styre våre ufødte barns levelengde, har vi da et etisk grunnlag for å ta bevisste og opplyste valg?

Satava ender i sitt foredrag opp med å utfordre de faglige miljøene. Forskerne bør allerede nå legge til rette for morgendagens biointelligense, uten å risikere etisk uforsvarlige konsekvenser.

 

Før vi bytter ut 95 % av kroppen mot selvreparerende og intelligente organer bør vi kanskje avklare hva det betyr å være et menneske?