Medisin mot dårlig informasjonsflyt

Informasjonsflyten er mangelfull mellom kommunehelsetjenesten og fastleger: 60 prosent av pasientene i hjemmesykepleien medisineres annerledes enn fastlegen tror. Men nå er løsningen endelig klar.
medisiner_500
Dårlig informasjonsflyt fører blant annet til at sykehus og fastlege ofte har ulik oppfatning av hvilke medisiner en pasient bruker. Illustrasjonsfoto: Elisabeth Jakobsen, NST

Alle snakker om samhandling. Men når bil, kopimaskin og telefon fortsatt er den mest brukte teknologien for å sørge for informasjonsutveksling og samhandling mellom helse- og omsorgstjenestene, er det klart at vi har en utfordring.

Nord-norske helsemyndigheter ønsker å utvikle Nord Norge til en foregangsregion for elektronisk samhandling mellom alle aktører og nivåer i helsesektoren, gjennom FUNNKe-prosjektet. Målet er også å bygge en kompetanse som kan videreføres og gjenbrukes i andre deler av landet.

Les mer her: FUNNKe - Regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling

Sviktende trygghet

Mangel på god informasjonsflyt innebærer risiko for feil. Dokumenter kan forsvinne på veien, muntlig overlevering gir rom for misforståelser og manglende standard for innholdet i informasjonsutvekslingen gir risiko for at opplysningene som utveksles ikke er komplette.

På grunn av disse manglene blir det lett tilfeldig hva som inkluderes når informasjon utveksles mellom aktørene i helsetjenestene. Et eksempel: En studie viser manglende samsvar i medisinkortene mellom fastlege og hjemmesykepleie for hele 60 prosent av pasientene. Blant annet hadde hjemmesykepleierne omkring 25 prosent flere medikamenter på sine lister enn fastlegene. Funnene viser at dette i hovedsak dreier seg om potente medikamenter som psykofarmaka og hjerte- og karmedisiner (Tidsskrift for den Norske legeforening, 6/2004: 124).

I samhandling med fastlegene er det behov for utveksling av legemiddelopplysninger, nye resepter, tiltak, observasjoner fra hjemmesykepleier til fastlege. Dette leveres i dag på papir og ofte må dette skje forholdsvis raskt slik at hjemmesykepleier fysisk må dra til fastlegekontoret for å hente / avlevere dokumentasjon.

Problemets omfang

Helse- og omsorgstjenesten har vel 170.000 pasienter med hjemmetjenester og over 40.000 institusjonsplasser. 42 prosent av alle sykehusopphold er pasienter over 60 år. Dette indikerer et stort behov for samhandling.

En studie av to kommuner viste at helse- og omsorgstjenesten hadde 571 telefonmøter i løpet av tre uker. Dersom dette er representativt er det mer enn 1,1 millioner telefonmøter årlig mellom helse- og omsorgstjenestene i kommunene og andre aktører, i hovedsak fastleger og sykehus. I tillegg kommer kommunikasjon på faks, i brev og direkte møter.

Pleie- og omsorgsmeldingene løser problemet

På nasjonalt plan har ELIN-k-prosjektet bidratt til utvikling av pleie- og omsorgsmeldingene.  Dette er standardiserte elektroniske meldinger som gjør at ulike pasientjournalsystemer kan utveksle nødvendig helseinformasjon. Slik får helsepersonell riktig informasjon om pasientene til riktig tid.

Samhandlingsløsningen gir trygg, god og mer ressurseffektiv informasjonsutveksling mellom aktørene i helsetjenestene, til beste for pasienten og helsetjenestene. Ved at sykepleiere og annet helsepersonell får riktig informasjon tilgjengelig raskt økes pasientsikkerhet og kvalitet på tjenestene. Systemet er effektivt ved at utvekslingen skjer elektronisk på tvers av systemene hos fastleger, på legevakt og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Personvernet sikres ved at all kommunikasjon skjer kryptert via Norsk helsenett.

Leger som har tatt i bruk pleie- omsorgsmeldingene uttaler at dette vil få stor betydning for å kunne redusere feilmedisineringen. Legene har nå mer kontroll på den samhandling som skjer med kommunehelsetjenesten, da alt blir dokumentert i pasientjournalen. Og informasjonsformidlingen skjer effektivt, slik at nødvendig behandling kan komme raskere i gang enn om man må benytte telefon og brev.

Organisering av ELIN-k-prosjektet

Norsk Sykepleierforbund har hatt ansvar for prosjektgjennomføringen i samarbeid med KS. KITH har deltatt i prosjektledergruppen. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet, Innovasjon Norge, Norsk Sykepleierforbund, KS og Nasjonal IKT.


For mer informasjon:
Nettsider for ELIN-k
Meldingsløftet 
Samspillkommuneprosjektet