Nettkort kan redusere feilmedisinering

To utviklingsprosjekt, ett i Tromsø og ett i Trondheim, ser på mulighetene for å ta i bruk nettbaserte legemiddelkort i norsk helsevesen.

Prosjektleder Eli Larsen ved Nasjonalt senter for telemedisin fortalte under den pågående Tromsø Telemedicine and eHealth Conference, at formålet er å forenkle og kvalitetssikre medisinering av pasienter.

-Et nettbasert legemiddelkort kan medvirke til mindre feilmedisinering og bedre ressursbruk i helsevesenet, sier hun.

Detektivarbeid
Det er i dag mange eldre og syke med sammensatte diagnoser og behov for flere typer medisiner. Ofte foreskrives medisinene også av forskjellige leger ved ulike institusjoner. Det kan være fastleger, sykehusleger eller private spesialister. Alle har egne elektroniske medisinkort over "sine" pasienter. De har ikke tilgang til å se hva andre leger har foreskrevet tidligere til en og samme pasient.

Hjemmetjenesten har ansvar for utdeling av medisinene til brukerne i kommuner. Brukerne er ofte forvirret over all medisinen de mottar.

-Hjemmetjenesten tilbringer dessuten mye tid i telefonen for å kvalitetssikre informasjon og dobbeltsjekke resepter. Legene er stadig opptatt, og vanskelig å få tak i. Hjemmetjenesten driver ofte med detektivarbeid for å finne ut av de nye reseptene, forklarer Eli Larsen.

Resepter on-line
Ifølge prosjektlederen vil dette endre seg allerede om få år hvis man tar i bruk nettbaserte legemiddelkort.

-Legene vil fortsatt ha sine egne elektroniske legemiddelkort, men forskjellen fra i dag, er at de vil dele kritisk informasjon med andre institusjoner. Et nettbasert legemiddelkort er tenkt som et system hvor informasjon om pasienters medikamentbruk lagres på en sikker måte i helsenettet, sier Larsen.

Legemiddelkortet er altså ikke et fysisk kort, men informasjon som er tilgjengelig via nettet. Systemet vil være oppdatert til enhver tid og informasjonen skal være tilgjengelig for alle med tilgangsrettigheter uansett tjenestenivå. En slikt felles nettbasert legemiddelkort må være integrert med helsepersonellets daglige elektroniske pasientsystemer og kan bidra til å forbedre informasjonen om pasienters medikamentbruk.

Deler kritisk informasjon
Et nettbasert legemiddelkort vil forenkle hverdagen både til leger, hjemmetjenesten og ikke minst, brukerne. Legene kan se hva andre kolleger har foreskrevet av medisiner til en pasient. Hjemmetjenesten får denne kritiske informasjonen, samtidig som de får en begrunnelse for hvorfor medisinen er foreskrevet. Dette gir hjemmehjelpen mulighet for å yte bedre service overfor sine brukere. Hjemmetjenesten får beskjed med en gang det gjøres endringer i reseptene, og kan bestille nye resepter i det nye systemet. Brukerne blir tryggere på at den medisinen de får er den rette.

Pasientene gir tilgang
Pasientene har styringen over hvem som skal få tilgang til opplysninger om deres medisinbruk. I Trondheimsprosjektet er det utviklet en modell som gir familielegen ansvar for vedlikehold og oppdatering av databasen hvor informasjonen er lagret.

-Tromsøprosjektet har vinklet det noe annerledes og foreslår at det skrives en avtale mellom sykehus og kommune der pasienten bor om ansvarsforholdet, opplyser Larsen.

Lovendring må til
Larsen forklarer at det fortsatt gjenstår mange utfordringer før nettbasert legemiddelkort blir en realitet. Den største utfordringen i Norge er lovverket som sier at det ikke er lov å utveksle pasientinformasjon mellom institusjonene. For at det nettbaserte legemiddelkortet skal komme i rutinedrift, må lovene endres.

-Begge prosjektene er nå klar for testing. Vi håper å få med flere hundre pasienter i testperioden, og regner med at resultatene vil foreligge i løpet av et par år, avslutter Eli Larsen.


Bilde: - Et nettbasert legemiddelkort kan medvirke til mindre feilmedisinering og bedre ressursbruk i helsevesenet, sier Eli Larsen ved Nasjonalt senter for telemedisin.
Foto: Jarl-Stian Olsen