Norsk telemedisin eksporteres til Afghanistan

Kvinner i Afghanistan kan i fremtiden komme til å nyte godt av at Nord Norge har bygget opp solid kompetanse i Telemedisin. Telemedisin kan brukes til oppbygging av helseutdanning i det krigsherjede landet.

All infrastruktur er kollapset etter 25 år med krig. Helsepersonell er mangelvare, og behovet for utdanning av kvinnelig helsepersonell er stort.  Kvinnelige leger finnes knapt, og kvinner reiser opp til 3 dager for å bli undersøkt av kvinnelig lege. Afghanistan har sammen med Sierra Leone verdens høyeste mødredødelighet, pr. 100 000 fødsler dør det 1 700 kvinner i barsel. 12 % av babyene dør de første leveukene. Mer enn 25 % av barna dør før fylte 5 år. Forventet levealder er bare 43 år.

 

Afghanske kvinner får ikke undersøkes av mannlige leger

"Pardah" er en tradisjonell, kulturell skikk som praktiseres strengt i store deler av befolkningen. En kvinne skal ikke sees av menn utenfor egen familie, noe som betyr at hun heller ikke får undersøkes av en mannlig lege. Kvinnene skal være hjemme, føde mange sønner, og de har oftest ikke hatt skolegang eller lov til å jobbe utenfor heimen. I byene og i nordområdene har det vært noe friere. De få kvinnelige kvalifiserte legene har stort sett forlatt landet for flere år siden.

 

Helseutdanning er viktig

Universitetet i Kabul har stort sett vært i drift i hele tiden, men professorer og kvalifiserte lærere forlot landet tidlig. Lærerkreftene er tidligere studenter med liten praktisk erfaring. Det har vært stor mangel på læremidler, bøker, modeller, mikroskop og utstyr. Sykepleieskoler og jordmorutdanning har ikke vært i funksjon. Isteden har det vært satset på opplæring av tradisjonelle fødselshjelpere og paramedics.

 

Regjeringen og befolkningen har et sterkt ønske om utvikling og gjenoppbygging. Skolene er igjen åpnet for jenter og jenteandelen ved enkelte skoler er 30 %. Også ved universitetene er det mange kvinnelige studenter. Studentene er sterkt motiverte for utdanning og 5 av universitetene har IT utdanning.

 

Hjelp til selvhjelp

Nasjonalt Senter for telemedisin (NST) har vurdert om telemedisinske løsninger kan ha en plass i utdanning av kvinnelig helsepersonell i Afghanistan. Lege Torill Iversen har til sammen bodd 3 år i Afghanistan, og sammen med sivilingeniør Siri Uldahl fra NST har de oppholdt seg i landet i sommer. Det er fullt mulig å etablere helseutdanning for kvinner ved hjelp av offline telemedisin, noe som betyr at undervisning kan gis via CD-rom. Oppbyggingen av landet er i full gang, og helse, utdanning og teknologi er høyt prioriterte oppgaver. Man har fått mulighet for videokonferanser, mobilnett og internett i Kabul, og det er lagt planer for videre utvikling av denne infrastrukturen. Norges viktigste bidrag blir å lære opp afghanere til produksjon og distribusjon av

læremateriell på CD i helseutdanningene for sykepleiere og jordmødre. Å satse på helseutdanninger vil på litt sikt gi kvinner i distriktene livsviktig helsehjelp. Det er ikke norske helsearbeidere som skal lære opp afghanske helsearbeidere, men afghanerne selv som skal lære opp sine helsearbeidere. Norge skal bidra med kompetanse og opplæring.

 

FN, ulike organisasjoner, Verdensbanken og mange land har bidratt med finansiell assistanse, men økonomien utgjør et stort problem i oppbyggingen. Nasjonalt senter for telemedisin kan ikke alene finansiere et slikt utdanningsprosjekt. -Vi vil være avhengig av økonomiske midler fra andre, men er klar til å gå i gang med et stort helseutdanningsprosjekt i Afghanistan, sier Torill Iversen.