Pasientjournalen - ei åpen bok?

Å samle folks helseopplysninger i en elektronisk pasientjournal gjør det lettere for helsepersonell å gi god behandling. Men det kan også ha sine negative sider. Målfrid J Frahm Jensen har lang erfaring som pasient og sterke meninger om deling av pasientopplysninger.
Målfrid J. Frahm Jensen
- Samtalene vi hadde var fortrolige. Det burde de også være i journalen, ikke bare under samtalen. Trenger ''alle'' å vite hva du sliter med, spør Målfrid J Frahm Jensen. Foto: Hugo Kolstad.

Frahm Jensen har både jobbet som helsearbeider og vært innlagt som pasient. Helt siden 1989 har hun fått psykiatrisk behandling når hun har hatt behov for det. Dermed har hun opplevd både den gamle papirbaserte journalverden og den nye, elektroniske.

På et seminar om deling av pasientopplysninger i Tromsø i april delte hun av sine erfaringer i foredraget ”Pasientjournalen – ei åpen bok?”. Hennes opplevelser er ikke bare gode. Hun etterlyser strengere regler og en mer restriktiv holdning for hvem som skal ha tilgang til pasientopplysninger.

Fysioterapeuten leste psykiaterens notater

I 2006 var hun innlagt ved psykiatrisk klinikk og opplevde noe hun ikke trodde skulle være lov. Hun fikk behandling av fysioterapeut for muskelspenninger, som hun hadde fått på grunn av sine psykiske plager. Da fysioterapeuten plutselig la om behandlinga uten noen åpenbar grunn, ba Frahm Jensen om å få vite hvem som hadde vært inne i pasientjournalen hennes.

- Da jeg sjekket loggen for pasientjournalen min viste det seg at fysioterapeuten hadde vært inne i journalen og lest flere notater som psykiateren min hadde lagt inn. Da oppdaget jeg også at alle i seksjonen ved den psykiatriske klinikken hadde tilgang til det jeg fortalte psykiateren.

- Samtalene vi hadde var fortrolige. Det burde de også være i journalen, ikke bare under samtalen. Slike samtaler burde vært lagret i ulike deler av journalen - med ulike tilganger, forklarer hun engasjert.

Frahm Jensen tror også at faren for at uvedkommende skal kunne logge seg inn i journalen og få tilgang til alle opplysningene om deg vil gjøre mange skeptisk til å ta imot helsetjenester som de burde ha.

- Det kan gjøre at pasienter vegrer seg for å ta imot for eksempel psykiatrisk hjelp, fordi de ikke vil at andre enn terapeuten skal vite om gamle traumer, overgrep, vonde tanker og lignende. Trenger ”alle” å vite hva du sliter med? spør hun.

”Sporbarhet” gir større trygghet

På noen områder har ting blitt bedre. Selv om innholdet i den elektroniske journalen er mer tilgjengelig for dem som har fått tilgang til å lese den, så er det i alle fall mulig å finne ut hvem som har vært inne i den – og hvem som har tilegnet seg informasjon ulovlig.

- Logging av hvem som er inne og leser eller endrer i journalen er et viktig steg i riktig retning. På den måten blir det lettere å ta de som snoker. Men på den andre siden er det institusjoner med gamle systemer der legene og sykepleierne ikke blir logget når de går inn i journalen, avslutter Frahm Jensen på telefon fra Sandnes.

 

Et skrøpelig system

I februar 2007 kalte Georg Apenes, direktøren for Datatilsynet, journalsikkerheten for ”et skrøpelig system”. Hva han mente med det kan du lese på nettsidene til Dagens Medisin, sammen med intervjuer av blant andre Ingvild Aubert i Helsetilsynet i Oslo og Akershus…