Pasientjournalen - for dårlig arbeidsverktøy

Elektroniske pasientjournaler er til liten nytte i forskning og i arbeidet ved sykehusene. Sosiolog Aksel Tjora konstaterer at mange journaler blir mangelfulle og dårlige fordi legene ikke ser verdien av å legge ned innsats i utfylling av dem.
Aksel Tjora, NST
- Pasientjournalen må utvikles så den kan brukes til beslutningsstøtte i pasientbehandlinga og til medisinsk forskning. Hvis ikke vil den bare forbli et redskap for dokumentasjon av hvilken behandling pasienten har fått. Det er ikke nok, forteller sosiolog Aksel Tjora ved NTNU og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST).

- Dagens elektroniske pasientjournaler er i praksis bare egnet til å dokumentere hvilken behandling pasienten har fått. Journalen må bli et mye bedre og mer dynamisk arbeidsverktøy før vi kan innkassere gode effekter av den, forteller sosiolog Aksel Tjora.

De siste årene har det blitt brukt mye penger på utvikling av nye IKT-systemer og forsket mye på effektene av å dem i bruk ved norske sykehus. Men ofte viser det seg at de nye systemene ikke gir den effektiviseringen og kvalitetshevingen som man i utgangspunktet så for seg.

Systemutviklerne har ikke tatt inn over seg at behovene til slike systemer må ses i en større sammenheng. Vi må vurdere en rekke behov og forutsetninger ved utvikling av nye løsninger, mener sosiologene Aksel Tjora og Graham Scambler.

Gir ikke god nok beslutningsstøtte

- Problemet med for eksempel den elektroniske pasientjournalen er at den ikke er tilpasset arbeidssituasjonen i klinikken. Den gir ikke noen særlig grad av beslutningsstøtte for legene, og du kan ikke trekke ut data for å bruke i forskning. Den har for liten klinisk nytte, forteller Tjora.

Det den derimot er godt tilpasset er dokumentasjon av hvilken behandling pasienten har fått. Men det blir lett oppfattet som tilleggsarbeid, som klinikerne blir pålagt av ledelsen for å dokumentere arbeidsdagen på sykehuset uten at det har betydning i behandlingen.

Må være egnet til forskning

Tjora mener at de som lager nye systemer må ta inn over seg at klinikerne vil ha et avslappet forhold til alle systemer som ikke gir dem noe ekstra i forhold til pasientbehandlingen og forskningen.

- Enhver spesialist vil gjerne videreutvikle sin spesialitet. En kardiolog vil for eksempel bli bedre innenfor sitt eget fagfelt, og da må journalen også kunne gi han eller henne uttrekk av data som kardiologen kan bruke til forskning og publisering.

- Systemutvikling og klinisk forskning må koples sammen, mener Tjora.

Det gir de ikke i dag, og siden klinikerne ikke kan hente ut informasjon som gjør dem til bedre leger - så vil de heller ikke legge mye innsats i å legge relevant informasjon inn i journalen.

- Tror du vi til slutt vil få på plass én journal som dekker alle behovene og dermed blir brukt som eneste IKT-verktøy?

- Nei, vi kommer nok fortsatt til å være avhengig av de små fagspesifikke støttesystemene. Men pasientjournalen kommer nok til å bli mye bedre og dekke flere behov enn den gjør i dag, sier Tjora til slutt.

Kontaktperson

Professor i sosiologi, Aksel Tjora: telefon 980 42 113 og epost aksel.tjora@SVT.NTNU.NO
 

Vitenskapelig referanse

Tjora A. & Scambler G: Square pegs in round holes: Information systems, hospitals and the significance of contextual awareness. Social Science & Medicine, Volume 68, Issue 3, Feb. 2009, pp. 519-525.