Rehabilitering: Bedre oppfølging med videokonferanse

Bedre samhandling og god kompetanseutveksling. Det er noen av de gode resultatene aktørene i Helse Sør-Øst sitter igjen med etter det to-årige prosjektet "Telemedisin i rehabilitering - bruk av IKT i pasientoppfølging", som nå er satt i rutinedrift.
Bodil Bach, NST
God trening er viktig for rehabiliteringen. Nå tilbyr Sunnaas sykehus rehabilitering og oppfølging på videokonferanse som en fast tjeneste, forteller Bodil Bach ved NST. Foto: Jan Fredrik Frantzen, NST.

Sunnaas er landets største spesialsykehus innen rehabilitering. Hvert år behandler de nesten 3000 pasienter med store kompliserte skader etter for eksempel ulykker eller slag. Felles for dem alle er at de har stort behov for rehabilitering.

Men god rehabilitering krever god samhandling og koordinert innsats fra flere parter, og ofte over lang tid. I tillegg er reiseavstandene store og pasientene er lite mobile.

Mest brukt til utskriving

- Nå er jo ikke dette på noen måte første gang videokonferanse blir brukt i rehabiliteringsarbeid, men etter det vi kjenner til er det første gang en slik telemedisinsk tjeneste blir satt ut i fast rutinedrift og er godt forankra i organisasjonen. Det er en viktig faktor for å lykkes med tjenesten, forteller Bodil Bach, som har vært NSTs prosjektleder i "Telemedisin i rehabilitering".

Siden prosjektet startet i 2007 har alle avdelingene på Sunnaas sykehus HF vært oppkoblet med kommunehelsetjenesten og en rekke hjelpemiddelsentraler i helseregionen. Det har gjort at alle partene i rehabiliteringen har kunnet kommunisere bedre og vært samkjørt om den videre behandlingen, for eksempel når en trafikkskadd skal sendes hjem etter oppholdet på Sunnaas.

Da får pasienten tilbud om et videomøte med helsepersonellet og andre aktører som skal ta imot dem i hjemkommunen, og de kan forklare saksbehandleren på hjelpemiddelsentralen på direkten hva de har behov for når de kommer hjem.

- Det har vært holdt 55 møter på videokonferanse i løpet av prosjektperioden, og de aller fleste av disse ble holdt i forbindelse med utskriving. Det illustrerer at denne måten å kommunisere på fungerer veldig bra når pasienten skal sendes videre i systemet, forteller Bach videre.

Videokonferanse i rehabilitering
Det er godt å ha et ansikt til stemmen, når du skal forklare din nye livssituasjon til saksbehandleren hos NAV. Foto: Hilde Sørli, Sunnaas.

Spisetrening på direkten

Logoped Borgny Mylén på Sunnaas jobbet i prosjektet med pasienter med moderat og alvorlig dysfagi (spise- og svelgevansker). Hun sitter også igjen med gode erfaringer etter å ha brukt videokonferanse i pasientbehandlingen, selv om hun ikke sitter i samme rom som pasienten.

Først ble pasientene lagt inn til et tredagers vurderingsopphold for hvordan opptreningen av spiseferdighetene best kunne legges opp. Deretter fikk de tilbud om videre oppfølging av Mylén på videokonferanse, sammen med lokale behandlingsteam etter utskrivingen. På videokonferanse kunne vi blant annet justere sittestilling, prøve ut nye konsistenser på mat, diskutere mengde mat per munnfull og så videre "på direkten".

- Vi fikk muligheten til å gi samme informasjon til alle involverte. I tillegg fikk vi på en grei måte informasjon om nødvendige lokale forhold og begrensninger som måtte med i vurderingene. Vi ble kjent med hverandre og hadde muligheten til å fange opp aktuelle utfordringer, og det kunne være nødvendig å foreta både justeringer og endringer.

Mylén avslutter med å fortelle at de fikk også fikk gode tilbakemeldinger fra de lokale aktørene, som for eksempel økt trygghetsfølelse, økt motivasjon, følelse av å bli tatt på alvor og at rehabiliteringen var forpliktende. 

- For egen del fikk jeg også bredere erfaring både med teamarbeid og fag, og det gav meg motivasjon til videre innsats, forteller hun til slutt.

Prosjektrapporter...

Kontaktperson ved NST

Bodil Bach, telefon 920 60 898 og epost bodil.bach@telemed.no