Sensorer ikke gode nok til forskning

Det er en klar sammenheng mellom folks aktivitetsnivå og hvor mye de påvirkes av kroniske sykdommer. André Serra Dias fra Portugal forsker på akkurat hvor stor positiv effekt aktivitet har, men datainnsamlingen har en akilleshæl: sensorene er dårlig egnet til forskning...
André Dias
Fysisk aktivitet - en sentral faktor for å hindre utviklingen av kroniske sykdommer og lindre effektene av dem. André Dias fra Portugal undersøker blant annet hvor stor effekt sensorer kan ha som motivasjon for å være aktiv - men forskningen begrenses av teknologien: sensorene egner seg ikke til langtidsbruk. Foto: Jan Fredrik Frantzen, NST.

Før sommeren kom Dias tilbake fra Munchen, der han hadde vært med på en studie med pasienter med muskelsykdommen cystisk fibrose. Høsten skal han bruke til å analyse forskningsdataene ved hjelp av statistikk og kunstig dataintelligens.

Kort batteritid

Men rammene for forskninga er ikke helt ideelle. Dias har samarbeidet med 10 tyske pasienter, som har hatt hjertesensorer og bevegelsessensorer rundt henholdsvis midjen og anklene.

Men de sensorene som er godkjente for medisinsk bruk og som han kan bruke klarer ikke å gjøre den typen langvarig registrering, som forskninga på kroniske sykdommer er avhengig av.

"En ideell sensor ville hatt batterikapasitet og minne for seks måneder. I dag varer de ikke mer enn to uker før batteriene må lades opp igjen. Men brukerne lader dem ikke opp, de bare slutter å bruke sensorene", forklarer Dias.

De fleste sensorer er også ukomfortable å ha på seg. Dessuten er sensorene som registrerer hjerterytmen klistret fast til kroppen. Det irriterer huden og er ikke særlig behagelig for pasientene som deltar i forskningen.

Ikke noe problem når det gjelder sykehusdrift som sensorene er laget for. Der skal sensorene bare brukes i noen timer av gangen. Men det er altså en stor utfordring når du må ha tak i forskningsdata som strekker seg over uker og måneder.

Sensorer som motivasjonsfaktor

I doktorgradsprosjektet skal Dias også undersøke hvordan sensorer kan brukes for å motivere til høyere aktivitet - og dermed bedre helse.

For de som har kroniske sykdommer er det spesielt viktig å opprettholde aktivitetsnivået når de kommer hjem fra trening og rehabiliteringsopphold. Hvis ikke tar det bare noen små uker før effektene av rehabiliteringen er borte.

"Hvis du bruker en sensor over en lengre tidsperiode kan det gi deg verdifull informasjon om hvordan helsa di utvikler seg over tid - og hvordan dette henger sammen med aktivitetsnivået ditt. Det kan også motivere deg til å holde høyere aktivitet, og vi skal finne ut akkurat hvor effektivt dette er."

"Men vi kunne definivt hatt god bruk for sensorer som passer bedre til langtidsbruk", avslutter Dias.

 


Tromsø Telemedicine Laboratory

Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL) er et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon, støttet av Norges forskningsråd. TTL har ni vitenskapelige og industrielle partnere og målet er å utvikle teknologisk støtte til helsetjenester for eldre og kronikere.

Denne artikkelen er publisert i årsrapporten for 2008 for Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL). Klikk her for å få tilgang til hele rapporten...