Slag-rehabilitering tar til nettet

Slag-rehabilitering
Svein Andersen demonstrerer basseng-øvelser som har god effekt for slagrammede. Illustrasjonsfoto fra en av filmene.

Årlig rammes om lag 16 000 personer av hjerneslag, og svært mange av dem som rammes må gjennom en rehabiliteringsprosess etterpå for å trene opp funksjoner som ble svekket etter slaget. Afasi er en av flere følger etter slag.

For mange varer rehabiliteringsprosessen i mange år etter slaget, for andre hele livet ut. 

Øvelser demonstrert på video

Rektor Svein Andersen fra Trysil ble rammet av hjerneslag for 12 år siden. Det tok fra ham både bevegelse og taleevne, men siden 1997 har han systematisk og bokstavelig talt steg for steg trent seg tilbake til livet - både med hjelp og alene. Derfor vet han mye om nytteverdien av egentrening etter hjerneslag.

Svein laget sin første dokumentarfilm ”Veien videre” med et teksthefte i 2005. Nå har han tatt steget videre og laget ”Veien videre – del 2, et utvalg øvelser til egentrening”. Dette er en unik dokumentasjon av trening etter hjerneslag som viser fortsatt fremgang etter mer enn 11 års trening, mens det er en utbredt oppfatning at man ikke kan forvente framgang i mer enn to år.

Videoene ligger fritt tilgjengelig på elæringsportalen www.helsekompetanse.no:

 Arbeidet med "Veien videre 2" er finansiert av Helse og Rehabilitering.

 


Sagt om videoene...
 

Per Brodal, forsker og professor i medisin:

”Materialet dokumenterer på en levende og inspirerende måte en rekke sentrale forhold i en vellykket rehabiliteringsprosess.…bedring av funksjon kan skje i mange år etter en skade – ikke bare de to årene som ofte sies å være grensen for bedring. Svein Andersen er et levende eksempel på dette.”
 
Sveinung Tornås, klinikksjef ved Sunnaas sykehus:

”Gjennom sin livserfaring som slagpasient, faglig kunnskap og en ukuelig optimisme har han utviklet mange enkle treningsmetoder knyttet til hverdagens utfordringer, og vist at det nytter – selv mange år etter slaget. Gjennom sitt arbeid er han en viktig inspirasjonskilde for både pasienter, pårørende og helsearbeidere”