Større valgfrihet med nett-rehabilitering

I flere år har tidligere rusmisbrukere brukt Internett for å møtes og dele sine erfaringer. Fungerer dette like bra som de tradisjonelle ansikt-til-ansikt møtene?
ruspaanett_200
Spørsmålet stilles av doktorgradsstipendiat Trond Nergaard Bjerke ved Nasjonalt senter for telemedisin. Han har selv erfaring med å bruke selvhjelpsgrupper for rusmisbrukere - og han vet hvor viktig det er med oppfølging for å klare å kutte ut rusen.

Møtes på mail

Bjerke forteller at det bare finnes ei norskspråklig epostgruppe eller internettgruppe der medlemmene møtes en gang i uka. Denne gruppa har 60 medlemmer, og Bjerke skal dybdeintervjue 10 av dem for å finne ut hvilke erfaringer de har med denne måten å utveksle erfaringer på.

- Dette er som regel de ”usynlige misbrukerne”, eller omtrent 90 prosent av de som misbruker rusmidler. De er ofte ressurssterke personer som har familie, jobb og et fungerende sosial nettverk.

- Ettersom mange av dem er ”vellykkede samfunnsborgere” har de også mye å tape på å vise at de sliter med rusproblemer, forteller han.

Bjerke startet doktorgradsarbeidet i 2005. Da tok han kontakt med medlemmene i epost-gruppa alphamail. Men de har også et ”åpent forum” der de kan legge inn meldinger hele uka.
Trond Nergaard Bjerke, NST.
Internett gir større valgfrihet ved rehabilitering - og kan gjøre det lettere for rusmisbrukere å åpne seg for andre, forteller doktorgradsstipendiat Trond Nergaard Bjerke ved NST.
Lettere å skrive

Intervjuene som han har gjennomført viser så langt at det kan være positivt å bruke Internett for å møtes og utveksle erfaringer.

- De fleste starter med vanlige ansikt-til-ansikt møter, før en del av dem blir med i epostgruppa i tillegg. Dermed blir disse ”cyber-møtene” et viktig ekstratilbud for mange misbrukere.

Flere av deltakerne synes også det er lettere å skrive enn å formulere seg muntlig. De får tid til å tenke over det de har skrevet før de sender det ut til de andre, og de slipper å forholde seg til kroppsspråket til de andre i gruppa.

Det kan gjøre det lettere for dem å fortelle gruppa hvordan de virkelig har det. Og de som vil kan være helt anonyme, slik at de kan utlevere problemene sine - men ikke seg selv - hvis de ikke ønsker det.

- Det mange av dem fremholder som mest positivt med dette opplegget er at de kan velge hvilken type møter som passer dem best, på epost eller rent fysisk hos en forening, avhengig av familiesituasjonen og hvordan de jobber, avslutter Bjerke.

Doktorgradsarbeidet er finansiert av Helse Nord. Bjerke startet arbeidet i 2005, og avhandlingen skal være ferdig i 2008. Arbeidet blir gjort i samarbeid med det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Kontaktperson hos NST

Hvis du vil vite mer om bruk av Internett til rehabilitering av rusmisbruk kan du kontakte leder av Pasientprogrammet ved NST, Ernst Kloosterman på telefon 957 43 945