Strålende samhandling

Nå kan stråleavdelingene ved Nordlandssykehuset i Bodø og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø dele opplysninger om strålebehandling for enkeltpasienter. Det gir bedre behandling og bedre sikkerhet for pasientene.
CT_straaling_bodoe_400
Elektronisk samhandling gir bedre behandling og mindre smerter for kreftpasienter. Her planlegger de nye stråledoser for en av pasientene. Til høyre Are Rasmussen på stråleavdelinga ved Nordlandssykehuset i Bodø. Foto: Jan Fredrik Frantzen, NST.
Stråleavdelingen i Bodø har siden våren 2007 fungert som ”satellitt” under Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø. De gir palliativ, eller lindrende behandling, og de opplysningene Bodø og Tromsø nå kan dele over helsenettet gir en bedre hverdag for både pasienter og ansatte.

Bedre kvalitet på behandlinga

All informasjon om strålebehandlingen blir nå lagt inn på server i Tromsø. Når pasienter blir overført fra UNN får stråleavdelinga i Bodø tilgang til opplysninger som er lagt inn om den behandlinga disse pasientene allerede har fått i Tromsø.

Det gjør at legene, fysikerne og stråleterapeutene i Bodø kan oppdatere seg raskt på situasjonen og planlegge den videre behandlinga for pasienten. Resultatet blir et mer helhetlig behandlingsforløp, som gir både bedre behandling og større sikkerhet for pasientene.

- Nå logger vi oss inn på serveren i Tromsø og gjør en rask sjekk på hva pasienten har fått av behandling tidligere. Dette gjør jobben vår mye lettere, og vi kan unngå skader som følge av for mye stråling, forteller Are Rasmussen ved Stråleavdelinga ved Nordlandssykehuset.

Det er viktig å dokumentere hvor mye strålebehandling en pasient tidligere har fått på hvert enkelt område av kroppen. For mye stråling kan gi skader av varierende grad av alvorlighet på uliker organer, og det kan for eksempel resultere i nyresvikt.

Daglig effekt

Hver dag behandler Bodø-satellitten mellom 10 og 15 pasienter. Nye opplysninger som doseplaner for den videre behandlinga, blir lagt inn herfra sammen med nye røntgen- og CT-bilder.

Dermed følger i praksis dokumentasjonen pasienten, og dersom pasienten må tilbake til Tromsø får UNN’s medisinske personell rask tilgang til informasjon om det som er gjort i Bodø.

- Pasientene har alt fra noen uker til flere år igjen å leve, men felles for de fleste er at sluttfasen også kan gi store smerter. Strålinga er veldig effektivt for å lindre disse smertene. Vi prøver å gi dem bedre livskvalitet den tida de har igjen.

Begrensa tilgang gir god sikkerhet

- Når vi legger inn ny informasjon i systemet gjør vi det kryptert gjennom helsenettet, og all aktivitet i systemet blir loggført. Vi har også bare begrensa tilgang, slik at ingen får ut opplysninger om noe annet enn selve strålebehandlinga for den aktuelle pasienten.

Det gjør altså arbeidsdagen til de ansatte ved stråleavdelinga i Bodø lettere – men aller viktigst: pasientene kan få den samme lindrende behandlinga i Nordlands-hovedstaden som de ville fått på UNN. For pasientene betyr det mye at de kan få behandling mye nærmere hjemmet den tiden de har igjen.

Fra prosjekt til fast tjeneste

Denne løsningen ble opprinnelig utviklet og testet i 2002 og tidlig 2003 mellom Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Radiumhospitalet i Oslo. I dette prosjektet var det UNN som fungerte som ”satellitt” mens Nordlandssykehuset i Bodø nå har overtatt denne rollen. Nasjonalt senter for telemedisin var prosjektleder.

Målet var å gi et bedre tilbud til kreftpasienter og bedre oppfølging av pasienter og ansatte. Du kan laste ned rapporten på nettsidene til Høykom: