Telemedisinsk stell av trykksår

Kilde: Sykepleien nr 7, 2013: – Det er best å være hjemme hvor jeg har familie og venner, sier Ingar Kristian Bergersen som har trykksår og ryggmargsskade.

Av: Eivor Hofstad 

Trykks+nett.jpgIngar Kristian Bergersen ligger i senga si hjemme på Aurskog. 10 mil unna sitter sårsykepleier Hanne Haugland, lege Ingebjørg Irgens, ergoterapeut Unn Svarverud og sykepleier Marianne Sværd Larsen. De har benket seg rundt bordet på et av de mange videokonferanserommene i underetasjen på Sunnaas sykehus på Nesodden.

Nå trykker de på noen knapper på en fjernkontroll, og plutselig dukker ansiktet til Bergersen sidelengs opp på skjermen som står på konferansebordet. Bak anes noen kropper, det er hjemmesykepleieren og assistenten som står bak senga hans. Dermed er den telemedisinske sårkonsultasjonen i gang, slik de jevnlig har vært siden pilotprosjektet kom i gang i slutten av mars i fjor.

Ligger hele døgnet

– Hei Ingar. Er du lei av å vente, spør lege Irgens.
– Ja. Har dere fått purra noe på operasjonen? Jeg skal på poliklinikken den 22. mai, og hvis jeg kunne fått en operasjon før dere går i ferie hadde det vært helt kanon.
Som gammel trailersjåfør er Bergersen vant til å tenke fremover. Hva kan skjule seg bak neste sving? I 1990 gikk det likevel galt. Han havnet i en trafikkulykke og endte i rullestol med ryggmargsskade. I dag ligger han 24 timer i døgnet for å avlaste trykksårene som oppstod fordi han manglet polstring over sitteknutene.
– På Ahus ble jeg nærmest vanskjøtta. Jeg veide 84 kilo da jeg kom inn og 42 da jeg ble overført til Sunnaas. Siden jeg var trailersjåfør hadde jeg flat rumpe. All muskulatur var borte, dermed ble jeg ekstra utsatt for å få trykksår, mener han.
Til sammen har Ingar Kristian Bergersen hatt 19 opphold på Sunnaas på grunn av sår. Det lengste han har vært inne er nesten ett år.

Injiserer fett

Irgens bekrefter at det nok skal gå i orden med operasjon før sommerferien. Bergersen er midt i en prosess med å få injisert fett i sitteknuteområdet. Fettet er hentet fra magen, slik at han skal få mer polstring for å beskytte mot trykksår. Han har vært gjennom én slik operasjon, men må ha flere, siden bare 30 prosent av det injiserte fettet blir værende. Resten svinner hen.
– Det er samme teknikk som de bruker ved rekonstruksjon av bryster hos kvinner som har hatt brystkreft, opplyser Irgens.
Hun informerer resten av teamet om at Bergersen også skal teste ut en ny energidrikk: E+. Han trenger å legge på seg mellom hver fettsuging, slik at det er nok fett å hente ut til hvert inngrep.
Irgens ber Bergersen om å få se på såret hans. I Aurskog zoomer kameraet inn på Bergersens bakpart og på såret som er innsmurt i en hvit krem. Alt som sendes er kryptert via norsk helsenett. Bergersen trenger ikke frykte at noen uvedkommende skal få se hans mer private deler eller høre hva de snakker om.
– Dette ser jo veldig bra ut! Du har fått mer volum rundt sitteknuten enn før. Det er rett og slett økt masse i området, sier Irgens.

Kan dra på ferie

Bergersen har sett på såret sitt selv ved hjelp av kameraet, det er en av fordelene med denne teknikken.
Sunnaas låner ut det tekniske utstyret pasientene trenger for å kunne gjennomføre disse telemedisinske sårkonsultasjonene: En pc (dersom pasienten ikke har sin egen) og et kamera. Programvaren er gratis og lastes ned ved hjelp av teknikere på Sunnaas. Abonnementet som betales av sykehuset, koster 80–90 kroner i måneden. Utstyret kan bli med på ferie hvis pasientene vil reise et sted.
– Men den store fordelen er jo at jeg får være hjemme. Her har jeg venner og familie rundt meg, sier Bergersen.
– Hva hadde du gjort uten dette tilbudet?
– Da måtte jeg gjort som jeg har gjort før: Vært på Sunnaas. Eventuelt reist til og fra for poliklinisk konsultasjon.

Samfunnsøkonomisk gevinst

Et liggedøgn på Sunnaas koster mellom 8 983 og 10 500 kroner. Og transportkostnadene tur-retur Aurskog–Sunnaas med ambulanse koster 4000 kroner. Det er heller ikke det aller beste for et trykksår å bli utsatt for langvarig transport.
– I tillegg til at telemedisinsk sårkonsultasjon gir pasientene økt livskvalitet, gir det trolig også en samfunnsøkonomisk gevinst. Det blir billigere for kommunen, sier Irgens, men forklarer at takstsystemet i spesialisthelsetjenesten ikke er tilrettelagt for denne praksisen.
Verken telemedisin eller tverrfaglig samhandling belønnes.
– Vi har jevnlig kontakt, og hvis det oppstår en komplikasjon eller et problem som hjemmesykepleien ønsker å ta opp, er det lav terskel for å ta kontakt. Da kan vi kople oss opp, gjennomføre en videokonsultasjon og sette i gang tiltak umiddelbart, sier Haugland.
– Hva er begrensningene med disse videokonferansene?
– Forholdene ved puta og madrassen blir ikke så synlige for oss, sier ergoterapeut Svarverud.
– Vi kan ikke skrape og ta på såret, sier Irgens.
– Vi er avhengige av at pasienten har en viss egenomsorgsevne og tar ansvaret på alvor, sier sårsykepleier Haugland.

Telefonrådgivning og kursing

I Aurskog stikker hjemmesykepleier Irene Nærdal hodet frem foran kamera. Hun forteller at hun synes det har vært lærerikt, fint og trygt å ha dette samarbeidet med Sunnaas.
– Ved å ha Hanne og Ingebjørg i bakhånd blir det lett å stille spørsmål slik at vi vet at vi gjør det riktige. Hvis andre kommuner får en slik mulighet, er det bare å gripe den. Det er bra for hjemmetjenesten og veldig positivt for brukeren, skryter hun.
Nærdal har også benyttet «sårtelefonen», en mobiltelefon som Hanne Haugland bærer rundt på hele dagen, lett tilgjengelig for råd om sårbehandling. Som del av prosjektet har de også holdt undervisningsopplegg i tre ulike kommuner.
– Jeg får daglig henvendelser på sårtelefonen. Både pasienter, pårørende og hjemmesykepleiere bruker den, sier Haugland.

Krever spesielle tiltak

Foreløpig er disse telemedisinske trykksårkonsultasjonene bare et prøveprosjekt finansiert av Den norske legeforening, Helse Sør-Øst og Sunnaasstiftelsen, men Haugland sier tanken er at det skal bli et rutinemessig tilbud i poliklinikk etter hvert.
– Vi har hatt utelukkende positive erfaringer med kommunene så langt. Det er mye kompetanse på trykksår blant sykepleiere i kommunene, men kompetanse på ryggmargsskade og trykksår varierer i større grad. Gjennom dette samarbeidet kan de få hevet kompetansen på ryggmargsskade, sier hun og legger til:
– Det er en del spesielle forhold hos denne pasientgruppen som krever andre tiltak enn normalt. For eksempel må de oftere ligge hele døgnet for å avlaste trykksåret 100 prosent. I tillegg til fysiske og medisinske belastninger vil det få store psykososiale konsekvenser. De mister mye sosialt liv, de blir tvunget vekk fra arbeid og skole, og mange føler ensomhet og angst for at såret ikke skal gro. Psykososiale forhold blir derfor viktige å ta hensyn til når man skal behandle, sier hun.

15 minutters konsultasjoner

Etter rundt 10 minutter er konsultasjonen med Bergersen over. Gjennomsnittstiden er 15 minutter. Ved behov kan spesialister fra Ullevål og Rikshospitalet også kople seg opp, slik at de blir tre parter med i kommunikasjonen.
– Jeg håper å være oppe i sittestilling til jul. Nå er rullestolen klar med pute og alt, sier Bergersen.
– Klar til å tas i bruk med ny stump, rett og slett, sier Irgens og avtaler neste konsultasjon før skjermen går i svart.

 

Fakta:

Årsakene til at det er lett å få trykk-sår etter en ryggmargsskade er: 

  • Manglende eller nedsatt hudfølelse
  • Endret aktivitetsnivå
  • Mindre mobilitet og liten mulighet til å endre sitte- eller liggestilling
  • Manglende kontroll av blære/tarm
  • Endret blodsirkulasjon
  • Spastisitet
  • Redusert temperaturregulering
  • Bortfall av muskelmasse
  • Endret metabolisme

Trykksår og ryggmargsskade:

  • Årlig er det rundt 75 traumatiske ryggmargsskader (på grunn av skade) i Norge og et ukjent antall utraumatiske (på grunn av sykdom). To av tre slike pasienter er menn.
  • Amerikanske tall viser at 80 prosent av denne pasientgruppen får trykksår en eller annen gang. Nederlandske tall viser at 36 prosent får trykksår første året etter skaden. 
  • Trykksår hos personer med rygg-margsskade oppstår gjerne på setet, sitteknutene, halebeinet eller på føttene.
  • Personer med ryggmargsskade og trykksår anbefales 100 prosent trykkavlastning av såret, også de med den mildeste formen av trykksår: Kategori 1 (rødhet som ikke blekner ved trykk)