Telepatologi

Telepatologi er et funksjonelt verktøy for annenhåndsvurdering eller kontrollfunksjon i patologi.

Fordelene med en telepatologitjeneste er mange. Tjenesten gjør det mulig for sykehus uten egen patolog å benytte patologer ved andre sykehus. Patologer kan også konsultere mer erfarne patologer. Telepatologi er et nyttig verktøy i opplæringssammenheng. Endelig kan tjenesten også benyttes innen arkivering og kvalitetssikring.

Telepatologisystemer klassifiseres tradisjonelt som enten statiske eller dynamiske. I statisk telepatologi blir stillbilder valgt på forhånd og deretter overført til patologen for vurdering og diagnose. Fordelen er at tjenesten er lite krevende rent teknisk, gir lave kostnader samt kort overføringstid. Dynamisk telepatologi overfører bilder i sanntid, og tillater patologen selv å fjernstyre mikroskopet. Dette gir høyere kostnader på utstyrssiden, i tillegg til relativt sett lengre overføringstid. Fordelen er at den diagnostiske presisjonen er bedre.
(Kilde; Pål Knudsen, Arne-Jørgen Ryther, John Arne Nesheim, Vera M. Abeler, Jahn M. Nesland, Håvard E. Danielsen, Tidsskr Nor Lægeforening 2000).

Historikk:

• 1990: De første forsøkene med telepatologitjenester i Norge startet i 1990 ved Regionsykehuset i Tromsø. Siden har flere miljøer, blant annet Helse Sør og Helse Midt-Norge, etablert tilsvarende tjenester. Det Norske Radiumhospital startet med telepatologiforsøk i 1994. Til å begynne med foregikk disse forsøkene mellom Radiumhospitalet og Aust-Agder sentralsjukehus. I 1997 ble et nytt digitalt system installert ved begge disse sykehus og telepatologi ble satt inn i rutinemessig drift.
• 2007: Telepatologi er etter nesten 20 års aktiv bruk fortsatt i rutinemessig drift i tre helseregioner.

Utvikling:

I Helse Sør ble det rundt år 2000 gradvis etablert et nettverk av samarbeidende sykehus som omfattet ni norske og ni utenlandske sykehus. Diagnoser gitt ved telepatologi ble etter hvert en del av arbeidsdagen for Radiumhospitalets patologer.

I Helse Midt-Norge er det installert utstyr ved åtte sykehus, og i Helse Nord er det telepatologisk aktivitet mellom Universitetssykehuset Nord-Norge og Kirkenes og Harstad.

Erfaringer med tjenesten:

• Antall pasienter som har fått sin diagnose stilt ved telepatologi har økt siden tjenesten kom i rutinemessig drift i 1996 og frem til i dag.
• Små sykehus kan få tilgang til patologitjenester under operasjoner.
• To operasjoner er redusert til en operasjon for enkelte pasienter i tilefeller hvor man tidligere måtte vente på prøvesvar fra patolog i 1-2 uker og så operere pasienten på nytt.

Konklusjon:

Telepatologi ved Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF i dag er en tjeneste i rutinemessig drift. Den gode kvaliteten på tjenesten en av årsakene til dette. Tjenestens økende utbredelse viser at tjenesten er en suksess.
(Kilde; Pål Knudsen, Arne-Jørgen Ryther, John Arne Nesheim, Vera M. Abeler, Jahn M. Nesland, Håvard E. Danielsen, Tidsskr Nor Lægeforening 2000).

I Helse Nords rapport; ”Hvilke utprøvde og egnede telemedisinske tjenester bør prioriteres for storskala implementering?”, 2006 konkluderes det med at telepatologi ikke er aktuell for storskala satsing i Helse Nord. Men undervisningsutveksling og kommunikasjon mellom Nordlandssykehuset i Bodø og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø bør styrkes.

Relevant rapporter og artikler:

• Telepatologi ved Det Norske Radiumhospital;
  Pål Knudsen, Arne-Jørgen Ryther, John Arne Nesheim, Vera M. Abeler, Jahn M. Nesland Håvard E. Danielsen, Tidsskr Nor Lægeforen. 2000
  
• Unøyaktig om telepatologi fra Radiumhospitalet
  Ivar Nordrum, Vidar Isaksen, Monika Johansen, Vidar Strand, Tidsskr Nor Lægeforen. 2000

Tips en venn

Del på Facebook

Del på Twitter