Teleradiologi styrker akuttfunksjonen

- Teleradiologi har ført med seg mange positive forbedringer som bedre tilgang til spesialisthjelp i akutte situasjoner. Dette fremkommer i Anne G. Ekelands doktorgradsavhandling i sosiologi.

Anne G og bedømmelseskom
Bedømmelseskomitéen fra venstre: professor Anne-Jorunn Berg, Høgskolen i Bodø, associate prof. Henrik Linderoth, Umeå School of Business and Economics, dr. polit Anne G. Ekeland og 1. amanuensis Jorid Andersen, Institutt for sosiologi, UiT.

Bak tittelen ”Teleradiologiske praksiser i Nord-Norge 1996 – 2001” skjuler det seg et årelangt feltarbeid i nordnorske sykehus. Ekeland har sett på utfordringer røntgentjenesten var stilt overfor, hvordan digitalisering av røntgenavdelingene ved sykehusene griper inn i etablerte faglige praksiser og med hvilke konsekvenser.
 

Økt tilgang gir større press

- Andre positive forbedringer i helsevesenet som kan tilskrives innføring av teleradiologi er bedre administrering av pasienter og umiddelbar tilgang til røntgeninformasjon, sier Anne Granstrøm Ekeland, som til daglig jobber ved Nasjonalt senter for telemedisin.

Ekeland konstaterer på den annen side at noen utfordringer øker, for eksempel presset på spesialistene som skal tolke bildene ved større sykehus.

- Ved å åpne for kommunikasjon med spesialistene har arbeidspresset på disse blitt mye større, og man kan spørre seg om dette er en teknologigenerert etterspørsel, sier hun.
 

Gjennomgripende endringer

Teleradiologi er en viktig del av de dels gjennomgripende endringene som skjer i helsevesenet, og er tatt i bruk i hele Norge. Anne Granstrøm Ekeland har også observert at det oppstår nye utfordringer rundt håndtering av spenninger mellom prioriteringer og interesser når ny teknologi tas i bruk.

- Det brukes mye tid til avklaringer og forhandlinger om hva som er riktig bruk av teknologi, og bildet av både positive og eventuelle negative resultat blir uklart, forklarer hun.
 

Ansvarsdeling endres

Samfunnsvitenskapelige teoretikere har tatt til orde for at gjennomgripende bruk av IKT kan bidra til nye oppfatninger av hva som er fornuftig.

- Tidligere oppfatninger i røntgentjenesten, som for eksempel inndeling av tjenesten i klart avgrensede faglige spesialiteter, institusjoner og avdelinger samt klare roller for lege og pasient, kan komme til å bli erstattet av sammenblandinger mellom spesialiteter og flytende grenser, sier Ekeland.
- Likeledes vil ansvarsdelingen mellom pasient og lege kunne endres. Røntgentjenesten fremstår i en overgangsfase der gamle og nye oppfatninger overlapper eller fungerer side om side, påpeker hun.

Avhandlingen viser hvordan fem teleradiologimodeller tar form og analyserer innholdet i dem i lys av utfordringer i røntgentjenesten.

Doktorgradsavhandlingen "Teleradiologiske praksiser i Nord-Norge 1996 - 2001" kan du finne her:
 

Kontaktperson:

Anne Granstrøm Ekeland, forsker, NST. Telefon +47 952 66 791 og e-post Anne.Granstrom.Ekeland@telemed.no

 

Fakta om teleradiologi:

Teleradiologi er et samlebegrep for sending av pasientdata (inkludert bilder) mellom radiologiske avdelinger. Teleradiologi brukes også til kommunikasjon mellom radiologiske avdelinger og allmennpraktikere, sykehusavdelinger og internt i radiologiske avdelinger. Bruksområdet for teleradiologi er gransking av bilder, oppfølging av pasienter (på forskjellige sykehus), vaktordninger for radiologer og "ny vurdering" (second opinon); spesielt ved akutte skader.