Travle tider i helsenettet

Supportavdelinga hos Norsk Helsenett har nok å gjøre om dagen. Stadig flere kommuner kopler seg på, stadig flere fastleger og andre brukere installerer hjemmekontor, og antallet meldinger som går gjennom det sikre nettet øker stadig.
helsenettet_support_400
Det er nok å gjøre for Gjermund Jensvoll i supportavdelinga til Norsk Helsenett for tida. ”Hvordan kopler jeg meg opp til ordningen med hjemmekontor?” er det vanligste spørsmålet han får når han åpner telefonlinja. Foto: Jan Fredrik Frantzen, NST.

I dag er alle legekontorene i Nord-Norge koplet til helsenettet, og på landsbasis regner man med at hele 90 % av fastlegene har tilgang til sikker kommunikasjon gjennom dette nettverket. I tillegg er i dag 90 av 430 norske kommuner tilsluttet nettet, og flere er på vei.

2 millioner meldinger i Helse Nord

Det gir seg utslag i stadig større digital helsetrafikk, og Ellen Appelbom som er kommunikasjonssjef ved Norsk Helsenett forteller at det bare i Helse Nord gikk over 2 millioner elektroniske meldinger gjennom Helsenettet i 2007.

Av disse sendte Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ut 650.000 slike EDI-meldinger som epikriser, svar på laboratorieprøver og røntgensvar. I tillegg mottok sykehuset drøyt 40.000 elektroniske henvisninger fra fastlegene.

Til sammenlikning viser tall fra Helse Nord IKT at det i 2006 gikk 629 968 elektroniske meldinger gjennom Helsenettet innenfor Helse Nord, men da er ikke UNN tatt med. Det betyr at antall meldinger i Helse Nord, med unntak av UNN, gikk opp fra rundt 600 000 i 2006 til hele 1,5 millioner i 2007. Regner vi med UNN så er vi altså oppe i over 2 millioner meldinger i løpet av fjoråret.

- Vi ser at det skjer ei utvikling der trafikken definitivt er på vei opp, og trafikken vil bli enda større ettersom sykehusene i helseregionene utvider antallet tjenester som fastlegekontorene kan benytte seg av, som for eksempel røntgensvar og elektronisk rekvirering av laboratorieprøver, forteller Appelbom.

Populær hjemmekontor-tjeneste

Det som for tiden er mest i vinden i helsenettet er ordningen med sikret hjemmekontor for fastlegene. Mange av dem har lenge jobbet hjemmefra en dag i uka, men nå kan de også kople seg på nettet, oppdatere pasientjournaler og sjekke om pasientens laboratorieprøver er ferdig analysert på sykehuset.

Den nye ordningen har faktisk vært så populær blant legene at supportavdelingen til Norsk Helsenett har hatt langåpent de siste ukene for at alle skulle få svar på sine spørsmål om den nye tjenesten. Telefonen har ikke stått stille, og de siste telefonvaktene har ikke gått hjem før klokka åtte på kvelden. Først nå, etter flere uker med telefoner, kan telefonoperatørene senke skuldrene og puste ut…

Penger å spare med meldingsutveksling

En analyse som ble utført av Norut Samfunnsforskning og Nasjonalt senter for telemedisin konkluderte i 2006 med at helsevesenet kan spare flere hundre millioner årlig ved å ta i bruk elektronisk meldingsutveksling i stor skala. Les mer om analysen på disse sidene:

 

Fra nordnorsk til helnorsk

Forløperen til Norsk Helsenett var IntraMed-prosjektet, som startet ved Nasjonalt senter for telemedisin (NST) i 1997. IntraMed ble i 2000 omgjort til selskapet Nord Norsk helsenett, som var eid av de nordnorske fylkeskommunene. I 2002 ble selskapet overtatt av Helse Nord, og to år etter gikk det hele over til Norsk helsenett, som i dag tilbyr krypterte linjer og tjenester til helsevesenet i hele Norge.

Utviklinga av IntraMed var finansiert av Sosial- og Helsedirektoratet, og samarbeidspartnerne var Telenor, samt fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Prosjektleder var Nasjonalt senter for telemedisin.