Ungt fagfelt trenger praktiske teorier

Telemedisin-forskningen er ung og mangler solid teoretisk forankring. Vi må bygge et teoretisk rammeverk som tar hensyn til særpregene i telemedisin, konkluderer Deede Gammon i en doktorgradsavhandling ved Nasjonalt senter for telemedisin.
Deede Gammon, NST.
Vitenskapelige metoder fra medisinske fag passer ikke for telemedisin. Vi må bygge et eget teoretisk fundament, på samme måte som andre nye fagfelt har gjort, forteller Deede Gammon. Foto: Jan Fredrik Frantzen, NST.

Telemedisin er anvendt forskning innen et område som er i stadig endring. Det gjør at forskerne må forholde seg til et fagfelt som er ulikt mange andre forskningsområder. Derfor passer ikke nødvendigvis de teoriene som brukes i andre fag.

- Problemene starter med at vi ikke lykkes med å formulere forventninger om hvordan de ulike faktorene vil påvirke hverandre og hva resultatet vil bli, forteller Gammon.

Nytt fagfelt – nye utfordringer

Mangelen på teorier gjør at det er vanskelig å sammenlikne ulike telemedisinske studier. Derfor blir det også vanskelig å analysere seg fram til hvilke gevinster som ligger i bruk av telemedisin og forutsi hvilke effekter ulike nye tjenester vil ha.

De siste årene har hun gått gjennom til sammen 1615 studier som har vært publisert i vitenskapelige tidsskrifter etter 1990. De er alle godkjent gjennom ”peer review”, men arbeidet til Gammon viser at bare 5 % av dem har anvendt vitenskapelig teori.

Dessuten var det ifølge Gammon ikke mulig å finne noen norm for bruk av vitenskapelig teori eller metode i denne gjennomgangen. Resultatet er at det blir vanskelig å sammenlikne ulike vitenskapelige studier. Og de som skal ta i bruk telemedisin blir stående igjen med spørsmålet ”so what?” - hva kan vi egentlig lære av disse studiene?

En gylden middelvei

Gammon forteller at det finnes gode og praktiske retningslinjer som ligger mellom de generelle teoriene og spesifikke system spesifikasjoner. Disse kan gjøre det lettere å studere hvordan samhandlingen mellom mennesker påvirkes av teknologien, noe som er sentralt ved telemedisin. 

- Nye systemer gir nye former for interaksjon, og vanlige medisinske framgangsmåter er ikke nødvendigvis egnet til å studere disse prosessene. Da må vi bruke andre modeller som er en praktisk tilnærming til den utfordringen vi skal løse og tar hensyn til relasjoner mellom mennesker.

Kontaktinformasjon

Deede Gammon, epost Deede.Gammon@telemed.no

 

Fakta om avhandlingen

I doktorgradsarbeidet har Gammon og medforfatterne gått gjennom 10 000 artikler i 15 vitenskapelige databaser. 1615 artikler er gjennomgått og analysert i jakten på metode og teoretisk tilnærming. Hun gjennomførte også to studier innen diabetes som ble brukte til å belyse disse utfordringene innen telemedisin.

Avhandlingen har tittelen ”Meta-Perspectives on Telemedicine: Theory, Method and a Case”. Studien er gjort i tidsrommet 2006 til 2008 og Gammon har vært tilknyttet Universitetet i Tromsø med arbeidssted ved Nasjonalt senter for telemedisin. Arbeidet er finansiert av Helse Nord og Nasjonalt senter for telemedisin.