Utvikler "best practice" i telemedisin-forskning

Telemedisin er et viktig satsingsområde for EU de neste årene. Men forskningen på effektene av telemedisin er mangelfull. Da er det vanskelig å vite hvilke tjenester som er kvalitetssikret - og hva man skal gi støtte til.
Anne Granstrøm Ekeland, NST.
Det er høyt under taket når Anne Granstrøm Ekeland og de andre forskerne skal finne de beste vitenskapelige tilnærmingene for å studere telemedisin. Resultatet skal bli et hjelpemiddel for både forskere og for EU. Foto: Jan Fredrik Frantzen, NST.

Nå skal Nasjonalt senter for telemedisin (NST) og danske MedCom gjøre en ettårig studie for EU, der de skal se på hvilke begrensninger og muligheter de ulike vitenskapelige tilnærmingene, eller metodologiene, setter for forskning på telemedisin i Europa.

I dag brukes nemlig ulike tilnærminger, og i medisinsk forskning er det evidensbaserte studier og randomiserte kontrollerte forsøk som er gullstandarden. Men i telemedisin er det en utfordring at forskere og evaluatorer ofte blir deltakere i utviklingsprosesser.

Det krever nye og mer involverende tilnærminger, og man må se på hva de ulike vitenskapelige retningene faktisk har gitt svar på.

Å bevise det ubeviselige?

Det neste året skal Anne Granstrøm Ekeland fra NST og de andre forskerne i prosjektgruppa analysere styrker og svakheter ved dagens tilnærminger. De skal gå gjennom resultater fra tusenvis av vitenskapelige artikler, i tillegg til dokumenter fra offentlige instanser.

Spørsmålet blir om vitenskapen prøver å bevise det ubeviselige? I telemedisin vektlegges så ulike tema som teknologi, koordinering og egeninnsats. Dessuten blir tjenestene stadig oftere tilpasset de enkelte pasientene. Er fagfeltet blitt så mangfoldig, uoversiktlig og i så rask endring at det trengs nye metodologier for å både forstå hva telemedisin er og få bekreftet effektene av det?

- Effektene henger sammen med både kompetanse, motivasjon, innsats og subjektive oppfatninger fra ståstedet til ulike interessegrupper. Ensidige tilnærminger kan derfor risikere å tilsløre både positive og negative effekter, fordi de ikke tar tilstrekkelig høyde for alle faktorene som spiller inn. Det ser ut som vi må ta i bruk flere ulike tilnærminger, forteller Ekeland.

Henter kunnskap fra alle kanter

Det neste året skal prosjektpartnerne hente inn synspunkter fra en bredt sammensatt gruppe som består av både politikere, forskningsmiljøer, industri, finansieringskilder og brukere av telemedisin.

Undersøkelsene skal ende opp i anbefalte retningslinjer for EU. De skal også gi de telemedisinske forskningsmiljøene en oversikt over hvilke svar de ulike vitenskapelige tilnærmingene kan gi på forskjellige kunnskapsbehov - og hvilke tilnærminger som må utvikles videre for å gi gode svar på telemedisin-spørsmålene.

Prosjektet er finansiert gjennom EU’s Information Society og skal avsluttes i februar 2010. Prosjektet ledes av danske MedCom – det danske sundhetsdatanet og Nasjonalt senter for telemedisin. University of Stirling, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og London School of Economics deltar også i prosjektet.

Kontaktperson ved NST

Anne Granstrøm Ekeland, telefon 952 66 791 og epost Anne.Granstrom.Ekeland@telemed.no